Mat, religion og kultur

Oppgave 6 side 59, God helse 2

Dere skal ha julefeiring på sykhjemmet. Du er vikar og får ansvaret for bestilling av matvarer og levering av varme måltider i julen. Gi eksempler på matvarer til frokost og middagsretter du vil bestille for to eldre personer som er.

a) Muslimer
Til muslimer vil jeg bestille mat de har lov til å spise, som for eksempel sau, okse og fjærkre. Kjøttet må være slaktet på en spesiel måte, de skal være slaktet etter Halalregelen, ellers kan de spise det samme som oss.

b) Hinduer
Til Hinduer vil jeg bestille mye grønnskaker, da en del er vegetarianere, ellers spiser de alt utenom storfekjøtt. Måltidene vil derfor ikke være ulike det de norske spiser.

c) Jøder
Til Jøder vil jeg bestille Koshermat dvs, at maten skal være tilbredt på et spesielt vis. En Jøde spiser ikke svinekjøtt, blodmat, hest, rovdyr, rovfugler, skalldyr eller bløtdyr. Dyrene skal slaktes på en spesiel måte.

d) Vegetarianere
Til Vegetarianere vil jeg bestille grønnsaker, nøtter linser, soyaprotein. Det er viktig å huske på at de får nok proteiner og nok jern.

e) Melkeallergiker
Til Melkeallergikere vil jeg bestille mat som ikke inneholder kumelk dvs, alle typer melkeprodukter.

Når man skal servere mat til personer fra andre kulturer, må man huske på at de kanskje vil ha to varme måtider pr dag, ris eller pasta istedet for poteter, mer grønnsaker, andre yper brød og andre drikker enn melk.

SPESIALKOST

Cøliaki

Cøliaki er en sykdom der man ikke tåler hvete, bygg eller rug. Sykdommen fører til at tarmtottene i slimhinnen forsvinner, og en får problemer med å fordøye maten og ta opp næringsstoffer.
Personer som har Cøliaki tåler havre, men problemet er at det ofte er blandet med små mengder hvete eller bygg. Da kan ikke personer med Cøliaki spise det, for det må være 100 prosent rent.
Det finnes ferdigprodukter blandt annet melblandinger, slik at de kan bake et glutenfritt brød og glutenfrie kaker. Noen tåler små mengder gluten, og andre tåler ingenting.

Matvarer som kan spises:
- spesialbakte brød og kaker
- kransekake uten hvetemel
- hvetestivelser
- spesialdyrket havre etter avtale med lege
- ris, mais, bikhvete, hirse
- bønner og linser
- soyamel, potetmel, maisenmel
- polentagryn, sagogryn
- linfrø, sesamfrø, solsikkefrø, valmuefrø
- arrowrot (til jevnlig)
- risnudler
- ferdigvarer uten "forbudte matvarer" i ingredienslisten
- rent kjøtt, fisk, egg, ost, melk
- grønnsaker
- frukt

Disikering av grisunger

kapittel 20 - Lysbilder

oppgave 1:
lag en opplysningsfremvisning med illustrasjonsom forteller hvordan ulykker kan forbygges.

Gruppe 1, Trine og Marianne:
Fallulykker: Hva brukeren selv kan gjøre for å forebygge fallulykker.


Gruppe 2, Milena og Kathrine:
Fallulykker: Hvordan de ytre forholdene kan legges til rette for å forebygge fallulykker.


Gruppe 3, Vera:
Forbrenning og Brann

kan jeg? side 217

1. a) Sosialt nettverk er de menneskene vi har kontakt med.
b) Tette forbindelser i nettverket er de personene som står deg nær, som familie og nære venner.
Løse forbindelser er personer du ikke kjenner så godt, som lærere og venners venner.


2. pårørende kan bidra med underholdning, hjelpe til med å arrangere aktiviteter eller hjelpe til med transport og følge til teater, konserter, kino.

3. a) Frivillig organisasjon: hjelper mennesker uten å oppnå økonomisk fortjeneste, de frivillige jobber uten lønn.
b) Bruker organisasjon: frivillig organisasjon som jobber for å fremme interessene til en bestemt gruppe mennesker/brukere.
c) Likemannsarbeid: Folk med en sykdom/skade som får hjelp og støtte fra andre som har eller har hatt samme sykdom/skade.
d) Selvhjelpsgruppe: En gruppe mennesker med like problemer som møtes regelmessig for å hjelpe hverandre.

4. Kjente brukerorgansisasjoner er
- kreftforeningen
- landforeningen for hjerte og lungesyke
- Norges diabetesforbund

5. Frivillige organisasjoner er
- Røde kors
- Nasjonalforeningen for folkehelsen
- Norske kvinners sanitetsforening

6. FFO er Funksjonshemmedes felles organisasjon.

7.

8. Et eldresenter er et tilbud for hjemmeboende eldre hvor det er hobbyaktiviteter, kurs, trimgrupper og mulighet til å kjøpe middag og mulighet til samvær med andre.

9. En frivillghetssentral er en møteplass og koordineringsarene for frivillig arbeid, som besøkstjeneste, transport og følgetjeneste, telefon venn, snømåking og plenklipping, utkjøring av ved og mye annet.

Håndhygiene

Når pasienten er i kontakt med helsetjenesten, er det stor risiko for at det oppstår en infeksjon.
God håndhygiene er det viktigste tiltaket for å hindre overføring av smitte.

Før håndhygiene skal smykker tas av, fordi de er vanskelig å holde rene. Øredobber og smykker i ansiktet er en smittefare for pasientene fordi en har lett for å ta på smykkene og dermed utsette andre fir indirekte kontaktsmitte.

Piercing er i tillegg en fare for den som bruker der. Smykkene settes igjennom huden, og det skaper en inngangsport for mikroorgansimene og gir fare for infeksjon, spesielt når smykkene festes gjennom hud og slimhinner i nesa, leppene og tunga.
Riktig håndhygiene forutsetter at hendene er uten ringer og har korte negler uten neglelakk. Innsiden av neglene bli ikke rengjort med vanlig håndvask.
Se video her

Effekten av hånddesinfeksjon er avhengig av tidsbruk og grundiget. For å oppnå 99%
mikrobereduksjon må hånddesinfeksjonen utføres i 15 sekunder ( helst 30).
Håndvask og hånddesinfeksjon skal ikke brukes sammen, fordi det øker faren for utørring og sår hud.

Håndvask med såpe og vann skal alltid benyttes hvis hendene er forurenset med organiske matriale som blod, urin eller avføring. Ved håndvask bør det være mulig å betjene vannkranen med albuen, kneet eller fotocelle (berøringsfri kran).
Håndhygiene skal være en selvfølge for deg.

kapittel 27- forebygging av smitte

• Håndhygiene
• Arbeidstøy
• Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering
• Infeksjon i helseinstitusjoner
• Isolasjonspleie
• Håndtering av avfall